Det slår aldri feil, ved starten av hver båtsesong er det alltid noen (gjerne mange) som blir overrasket over at det rettslige erstatningsansvar man kan pådra seg ved å ferdes på sjøen, er radikalt annerledes enn hva man er vant med fra biltrafikkens verden.
Enda flere er det som ikke vet at det er bilansvaret som avviker fra normalen, og ikke omvendt. Det normale i samfunnet er at man kommer i ansvar når man kan bebreides for det valg man traff, som forårsaket skade – det alminnelige skyldansvar. Bilansvaret forutsetter ikke mer enn at det er bilen som “gjør” skade og er derfor et rent objektivt ansvar der skyld og bebreidelse ikke behøver å tilregnes noen. Da er også “hendelige uhell” som ingen kan bebreides for, dekket av ansvaret.
I kommentarspalten “Røsten fra Ruffen” på knbf.no skriver Generalsekretær Jan H. Syvertsen i Kongelig Norsk Båtforbund bl. a. dette:
Folk flest tror at ansvarsforsikring på sjøen er det samme som ansvarsforsikring i veitrafikken. På sjøen er det imidlertid ikke objektivt ansvar, slik det er i veitrafikken. Dette betyr at ansvarsforsikringen kun dekker skader som er forårsaket av at båtføreren har utvist uaktsomhet. De fleste ansvarsskadene er forårsaket av en eller annen teknisk feil om bord og da dekker ikke forsikringen skadene. Hver eneste sommer får KNBF henvendelser fra båteiere som opplever det som blodig urettferdig at de selv må dekke skader som er forårsaket av andre. Men sånn er det bare, dessverre.
Slik situasjonen er nå, er det stort sett bare forsikringsselskapene som kan glede seg over meget god fortjeneste på ansvarsforsikringene. Båteierne blir som oftest sittende igjen med ”svarteper”. Det må vi dessverre fortsette med så lenge forsikringsselskapene får fritt spillerom, både hos myndigheter og i media til å markedsføre sin lille ”gullkalv” på båtfolkets bekostning.
Det kommer også frem at forsikringsselskapenes fortjeneste på ansvarsforsikringen på fritidsbåt er henimot 100% så det er utvilsomt god butikk å gjøre på folks uvitenhet.
Vi synes for vår del at det også er underlig at ikke den oppskrytte båtføreropplæringen har med noe om ansvarsformen til sjøs. Det er jo vitalt at de sjøfarende vet hvor langt deres eget ansvar strekker seg.
En kontrakt definerer skriftlig det rettslige forhold mellom partene og det rettslige og faktiske (fysiske) innhold i hva det er de har avtalt. Kontrakten er noe annet (og mindre) enn partenes avtaleforhold totalt sett. Den begrenser seg til å uttrykke skriftlig det konsentrat av partenes enighet og andre relevante forhold som er nødvendig for formålet – nemlig å dokumentere enigheten. Kontrakten vil derfor 1) identifisere partene; 2) definere det rettslige forhold mellom partene, som f. eks. kjøper/selger; og 3) definere en transaksjon, som f. eks. et kjøp, eller annet rettsforhold som f. eks. et samarbeidsprosjekt.
Dette er historien fra A til Å om et kjøp av en Bjølseth campingvogn som endte med rettssak og dom på grunn av mangler ved vognen. Historien fortelles av parten selv – kjøper – i hans egne ord. For alle som arbeider med prosedyre og ikke minst for alle som kommer opp i en slik sak som part, er dette interessant lesning for det fortelles fra partens eget synssted. Historien er lang men kan ikke gjøres kortere og den er absolutt verd å lese helt ut. (Historien er tidligere publisert som innlegg på campingforumet.no som nå dessverre er nedlagt).
Dette er historien:
I desember 2009 behandlet Høyesterett en interessant og prinsipiell sak etter Yrkesskadeforsikringsloven, der en belgisk mygg skapte problemer.
I saker om mangler ved fast eiendom er det en fast taktikk fra eierskifteforsikringsselskapene å kreve at tilkjent beløp (prisavslag eller erstatning) skal reduseres fordi reparasjonen medfører en standardhevning. Det er imidlertid langt fra alltid at denne synsmåten er relevant, og som regel reises slike krav uten grunnlag.
(Også publisert i Advokatbladet)
Ved inngangen av 2008 stilte vi spørsmålet “Hvor går advokatbransjen i 2008?” Det var et noe ambisiøst spørsmål. Nå, to år etter, er vi muligens nærmere svaret. Spørsmålet er hvor utviklingen i bransjen gikk?
Det går på rundgang akkurat nå en e-post med angivelige sitater fra Oslo Tingrett. Vi her Vest vet jo at ting er annerledes og mindre betryggende der enn hva det er her hos oss, og at sitatene derfor muligens kan anses dekkende. Men vi vet positivt at det er morsomheter fra “over dammen” og at det er grunn til tvil om ektheten av dem. Det er slike sitater som
Selvskryt på ti-års dagen:
Advokatfirmaet JUDICIUM ble stiftet den 1. februar 2000 og det følger av alminnelige matematiske regler at vi dermed nyss fylte ti år.
Rettshjelpforsikringen er en svært god ordning for forsikringskunder, men vi opplever at den er ganske ukjent for mange. Rettshjelpdekningen på forsikringen kommer til anvendelse når det foreligger en tvist. Forsikringsselskapet vil da dekke egne utgifter til advokat, rettsgebyr, sakkyndige m.m. opp til et nærmere angitt beløp (vanligvis 80-100.000 kroner). Kunden betaler kun en egenandel (som regel 4.000 kroner + 20 % av resten).
Båtadvokatens nyreviderte kjøpekontrakt for fritidsbåt er nå tilgjengelig på tangedal.no.